Hvilket språk snakker vi om 100 år?
Det norske språket er i stadig endring. Norsktalende
mennesker blir daglig utsatt for stor påvirkning fra andre språk, spesielt
engelsk. Verden er i dag knyttet tett sammen og nordmenn bor i et globalisert
og flerspråklig samfunn. Ved hjelp av
TV, radio, sosiale medier og tilflyttede innbyggere får den norske befolkningen
tilgang på nye ord og fremmede språk. Spesielt ungdomsspråket er i stor endring.
I dagligtale er engelske uttrykk brukt i stor grad, spesielt på Facebook og Twitter
er forkortelser og ord på engelsk hyppig brukt. Fører all påvirkningen utenfra
til at det norske språket er i ferd med å forsvinne? Eller vil språket vårt
overleve selv om store deler av verdensbefolkningen snakker engelsk, spansk
eller kinesisk?
Den norske språkpolitikken er interessant, den er
forskjellig fra våre naboer sin politikk. Danmark har en liberal språkpolitikk.
De tar til seg nye ord fra andre språk, og beholder dem akkurat slik de er.
Danmark er et land som er åpent for forandring i språket. Derimot har Island en
veldig konservativ språkpolitikk. De fokuserer på sitt eget språk, tar lite i
bruk utenlandske begreper og lager sin helt egen versjon av et ord. Jeg mener
at Frankrike også har en nokså konservativ språkpolitikk. Som en begrunnelse
for dette mener jeg at franskmennene er kjente for å være dårlige til å snakke
annet enn fransk, for dem er det viktig å beholde sin egen kultur og språk. Et
eksempel hvor Frankrike tar avstand fra andre språk i hverdagen, er at i nesten
alle filmer og tv-programmer som sendes på fransk tv er dubbet.
Så hva med nordmenns språkpolitikk? Sender vi tv-programmene
på det opprinnelige språket, eller dubber vi? Jeg mener at Norge verken har en
spesielt konservativ eller liberal språkpolitikk. Vi dubber ofte
barneprogrammer, mens vi legger til undertekster på programmer for de eldre. Vi
er åpen for innflytelse fra andre, men vi har også et ønske om å beholde vårt
eget språk. Selv om norsk har store fellestrekk med andre skandinaviske språk,
har vi noe eget og annerledes som vi setter pris på. Jeg har inntrykk av at vi
er stolte over språket vårt og at vi ikke har noe ønske om å bytte det bort til
fordel for engelsk. Det er derfor vi ofte fornorsker utenlandske ord. Vi har
eksempler som jus, fra det engelske ordet juice, og buss fra ordet bus. For å
vise forskjellene i språkpolitikken, sier Danmark sier Juice, mens Island har
en helt egen versjon av den samme betydningen.
Eksempler på ord fra utlandet som vi har gjort til norske.
Selv om vi nordmenn liker å fornorske ord vi hører utenfra, er
det mange ord i mitt daglige vokabular som er på andre språk. På en daglig
basis sier jeg «chill», «yes» og flere
andre engelske ord. Jeg merker selv at jeg blir veldig påvirket av både
klassekamerater, tv og bøker. Jeg har alltid lært nye ord av venner både fra
utlandet og fra Norge. Det er ofte lettere for meg å uttrykke seg på engelsk
enn på norsk fordi jeg selv føler at jeg har like stort, hvis ikke større
ordforråd i engelsk. Når jeg tenker meg om tror jeg at jeg nesten leser og
hører like mye engelsk hver dag, som jeg leser og hører norsk. Det er forundringsverdig
å tenke over at jeg er utsatt for andre språk i så stor grad hver dag uten å
tenke på det.
Mange nordmenn liker å bo i et flerspråklig samfunn, hvert
fall gjør jeg det. Jeg synes at det er spennende og interessant å snakke andre
språk og høre om andre kulturer. Helt fra første klasse har det vært lagt vekt
på å lære seg andre språk. Jeg kan fremdeles huske førskolelæreren min sine
lapper fra da jeg var 6 år, med tegninger og tilhørende ord på engelsk. Dette
viser at Norge er positive til å lære om andre språk. Fra ungdomskolen var jeg
nødt til enten å velge meg et nytt fremmedspråk eller å fordype meg i engelsk. Mitt
valg falt på fransk, noe som jeg er glad for i etterkant. Det å beherske flere
språk har gitt meg store fordeler i livet allerede. Jeg har hatt gode
erfaringer ved å lese engelske bøker, jeg har også hatt store fordeler ved å
kunne engelsk når jeg har vært på besøk på tvers av landegrensene.
Det er viktig å kunne kommunisere med hverandre. Jeg vet at i flere yrker, kommuniseres det
nesten kun på engelsk, spesielt skriftlig. Også i situasjoner hvor det er kun
nordmenn som snakker med hverandre, snakkes det engelsk. Mange norske selskaper
har kontorer og samarbeidspartnere i utlandet, da er det naturlig at det norske
språket faller vekk, til fordel for et språk som alle kan. Det er ofte enklere
å forholde seg til ett fast språk som brukes av alle samarbeidspartnere.
Jeg tror ikke at det norske språket vil dø ut med det
første, selv om andre språk har begynt å ta mer og mer over dagligtalen vår.
Dette fordi vi føler et fellesskap og samhold med dem som snakker samme språk
som oss selv. Jeg vet at jeg ikke har noe ønske om å gi slipp på norsken, det
er en del av min identitet. Jeg føler en trygghet når jeg hører andre som
snakker norsk. Likevel tror jeg at om
mindre enn et par hundre år, vil mange av verdens språk inneholde innslag
engelsk i forskjellig grad. Det kan også hende at noen språk har forsvunnet.
Engelsk er et universalt språk som jeg tror vil bli snakket av mennesker over hele
verden. Dette vil føre befolkningen på jorden enda tettere sammen og vi vil få
nye relasjoner til andre land.
Lastet ned: 28.03.12
